torsdag 22. juli 2010

rap vs. hip hoooold kjeeeeft!



Hellane, Talib Kweli laget en låt med Gucci Mane, så ble massevis av idioter trist & lei, og en fyr skrev en haug med teite ord om "the demise of the conscious rapper". Talib svarer i en post som alle burde lese. Utdrag:
In Mychal Smith's view, the fact that I recorded Papers Please for Arizona and did a song with Gucci means I'm trying to be everything to everyone. No fam, I'm just being me. I'm sorry it makes your head explode that I actually might enjoy Gucci's music, but I do. I didn't do it for money, I did it because I wanted to. He is a dynamic artist that is serving his fan base well. I love music enough to be curious as to what our collaboration would sound like, and he did too. I didn't compromise my style or views on the song, and as a musician, it was fun (remember that, fun?).
Det er så sykt kult å lese noe sånt fra den fyren, og det er så utrolig viktig.* Ser liksom for meg at folk som har innbilt seg at de har skjønt noe fordi de bare hører på "ekte hip hop" går rundt i en slags ørske nå, som om de akkurat fant ut at de har blitt adoptert. Jeg har ikke skrevet noe om denne vrangforestillingen før, fordi jeg liker å tro at rap-fans som lider av den ikke er interessert i denne bloggen, og fordi de uansett ikke fortjener å henvendes til, men hvis du trekker skillet mellom god og dårlig rap langs skillet mellom "politisk" og ikke-politisk, så stiller jeg spørsmålstegn ved hele din tilnærming til musikk. Spesielt når "politisk" betyr at man påpeker noe sånt som at 1) George Bush var en dårlig president, gitt! 2) det er dumt å være slem :-D

Bare "å, tusen takk, Mos Def (for eksempel), for at du lar meg klappe meg selv på skulderen for å ha fått mine mest åpenbare meninger validert av en musiker!" Som om man skal sitte der og høre på musikk med et formelhefte og en kalkulator, "denne låten har jo hele femten referanser til kokain og seksti bannord på kun tre minutter og tjuefire sekunder, det gir en poengsum på-" DET ER IKKE SÅNN MAN HØRER PÅ MUSIKK, DIN DUMME IDIOT!! Og ikke slik å forstå at musikk som "bare" er gøy å høre på tilhører et lavere nivå enn den som forsøker å gi oss Innsikter & Perspektiver. Når rappere lager låter som får deg til å ville rulle ned vinduet på bilen og skru stereoen til 11 mens du føler deg som en million kroner på vei gjennom Natlandsveien, eller til å danse til du er så svett at du må ha hjelp til å ta av deg t-skjorten, er det et like edelt mål som noe annet. Og hvis du tror det er lett, kan du jo gå og lage en hit, jeg venter her så lenge.

Man gjør seg selv en enorm bjørnetjeneste hvis man går rundt og tar hensyn til hva slags musikk som er akseptert å like, er det jeg prøver å si.

*Selv om jeg mistenker at Talib Kweli for ti år siden kanskje hadde vært uenig.

1 kommentar: